“Relasjonsbygging” av Frida Bonsak- Krågebakk

I skolen står relasjon mellom elev og lærer sentralt, både for læringsmiljø, men også for den daglige utviklingen hos elevene. Fokuset på relasjonsbygging har i de siste årene blitt sterkere og forskere som Wubbels mf (2025) og Pianta mf (2012) har sett at gode relasjoner mellom elev og lærer har en positiv sammenheng med elevens emosjonelle og kognitive utbytte (Roland, 2016).  

Jeg tror at denne relasjon ikke er positiv for elevens utbytte, men også for læreren. Som spesialpedagog ser jeg det som essensielt i undervisning å ha forståelse for elevenes styrker og svakheter. Jeg mener at undervisning bare blir sterkere i et klasserom eller arbeidet med enkelt individer når man har kjennskaper til styrker og svakheter, interesser og motivasjon. 

Som en del av lærerens mandat skal vi være en del av dannelsesprosessen til at våre elever blir gode samfunnsborgere. Og i denne prosessen skal vi sørge for at elevene blir godt rustet i samfunnslivet, både på godt og vondt. Derfor ser jeg det som særdeles viktig at alle elever føler mestring, men også at man det er rom for feiling. I klasserom der det relasjonen mellom lærer og elev er godt etablert, vil det være gode og trygge rammer for å både feil og mester i faglige. 

Som en del av trygt klassemiljø og godt etablert relasjon mellom elev og elev, samt elev lærer, vil elevene kunne etablere kompetanse til å lytte til medelever og argumentere imot, håndtere konflikter og uenigheter, utvikle medansvar og medbestemmelse og se mulighetene til å se løsninger i felleskap. Dette står i stil med hva overordnet del i læreplanen sier om sosial støtte og utvikling (Sosial læring og utvikling | udir.no, u.å.).